100 år med Bauhaus

Designskolen ble grunnlagt i Tyskland for et århundre siden og fikk bare 14 år før nazistene slo ned på den. I den korte tiden ble den et symbol på det som var nytt og eksperimentelt innen kunst, design og arkitektur – og spilte i flere årtier en viktig rolle i utformingen av alt fra bokdesign til interiørprodukter, belysning og møbler.

Siden skulle arven bli til nye bevegelser. Nå blir skolen igjen feiret over hele verden. Nye museer viet Bauhaus åpner dørene sine i Weimar og Dessau – de to byene i Øst-Tyskland hvor det blomstret kort før de ble jaget bort av politiske grunner. Utallige utstillinger, symposier og avisartikler forsøker å forklare stilens betydning.

Innholdet

Bauhaus stilen var karakterisert av geometriske former, og et design som i høy grad tok hensyn til materialets egenskaper og beskaffenhet. Metallverksteder produserte bruksgjenstander som tekanner, samovarer, lamper, gjerne med utgangspunkt i kulen og sirkelen. Organiske bløte former var gjerne hentet fra jugendstilen, nå barbert for «unødig» ornamentikk. I tillegg til metall som materiale, brukte man nye materialer i kombinasjoner med metall. Ibenholt, pleksiglass og glass i objekter og hud i møbler. Bordlampen i glass avspeiler tydelig Bauhaus-skolens profil på denne tiden.

Tekstilverkstedet var fra begynnelsen av kvinnenes domene. Veving hadde fått en fornyelse i jugendstilen. Veving var også et av de feltene som lenge hadde vært industrialisert, en viktig del av Bauhaus målsetning, industriell masseproduksjon.

Ildsjelen

Walter Gropius, som ledet skolen hadde i førkrigstiden designet møbler til boligene han hadde tegnet eller ombygget. Bauhausmøblene fremstod som oppsiktsvekkende og fullstendig nye i samtiden. En funksjonsanalyse hadde resultert i følgende krav til en stol: for det første måtte den ha et elastisk sete og ryggstøtte. Ingen polstring. For det andre måtte sitteflaten skråstilles for å gi lårene tilstrekkelig støtte. Stolen måtte gi overkroppen en skrå stilling, og fjerne trykk mot ryggsøylen (ganske motsatt senere norske Balans-designere for øvrig). De fleste av disse forutsetningene er realisert i Marcel Brauers stålrørs-lenestol. Brauer var med på å fornye møbelkunsten med sine stålrørsmøbler. Han hadde med utgangspunkt i sin første lenestol, senere kalt «Wassily», systematisk utviklet flere møbeltyper. Bauhaus ville samle og forene kunstartene. Integrerte miljøer hvor designet rørte alt, fra en teskje til en by – som grunnlegger og første direktør, Walter Gropius, senere formulerte det. Forskjellen mellom det nyttige og kunsten skulle avskaffes.

Inspirasjonen

elv om det ikke ble undervist i arkitektur ved skolen er det kanskje resultatene av denne disiplinen som består best i dag. Ofte uten formell kobling til skolen. Rundt om i verden snakker vi om store offentlige boliger som «Bauhaus-inspirerte», selv om skolens arbeid resulterte i færre enn 1000 enheter produsert under institusjonens levetid. Til tider ser det ut til at den kortvarige skolen har vært mer vellykket etter sin død enn før. Men, på slutten av 1920-tallet, samlet Bauhaus et bredt utvalg av kunst og kunstnere, som eksperimenterte med nye industrielle materialer og berømte abstrakte geometriske former.

Møbler, bestikk, sølvvarer og andre interiørvarer hørte med til bauhaus objekter. I norsk produksjon er firmaet Tostrups produkter, gjerne i Arne Korsmos og Grete Prytz’ design, blant dem som lever i ettertiden. Nettopp Arne Korsmo hentet bred inspirasjon, også fra Bauhaus, og har inspirert sine elever ved Statens håndverks- og kunstindustriskole med ideer herfra. Elever, som siden skulle hovedrollen i utviklingen av nordisk funksjonalisme i Scandinavian Design. Bauhaus grunnlegger Walter Gropius, var også del av Korsmos store internasjonale nettverk.