Brikke i et maskineri

PIA BJØRNSTAD

På kvinners vis, kanskje. Å få jobben gjort er det viktigste og det å være en brikke i et maskineri som gir arbeidsplasser, skaper industri, og produkter av god kvalitet. -Jeg har alltid tenkt at det er tilfredsstillende å være del av en verdikjede hvor det er mange som bidrar, skaper og høster, sier Bjørnstad.

Og, hennes bidrag er solid nok, cv’en er lang og fyldig. Det korte resymeet kan se slik ut; utdannet i England, diplom i tekstilteknologi og tekstildesign. Påfyll med «computer graphics» da den digitale revolusjonen startet på 80-tallet og en Mastergrad i tekstil på toppen, tretti år etter den første. Etter studiene kom hun til Lillehammer og Gudbrandsdalens Uldvarefabrik GU og hadde litt forskjellige posisjoner fra 1972 til årtusenskiftet. Deretter fulgte perioder hos andre bedrifter som til sammen utgjør brorparten av norsk tekstilindustri; Innvik Sellgren, Landheim Veveri, Røros Tweed, Høie, og andre. -Jeg har vært heldig som har hatt en industri som trengte designere og som har gitt muligheter til å «øve seg» på vevstoler og maskiner. Nyutdannede i dag vil i mindre grad kunne øve seg på samme måten, mener Pia. Tekstilindustrien har tøffe kår i hele Europa, så også i Norge. Flere «tekstilprodusenter» er i realiteten produktutvikling-, salg og marketingorganisasjoner som setter ut produksjonen dit det er mest rasjonelt. Det gjør det vanskeligere for unge norske designere å kunne utvikle seg og er selvfølgelig med på å gjøre arbeidsmarkedet mindre. Hun er ikke veldig imponert over utdanningen av tekstildesignere i Norge heller, – Men, både Tyskland og England tilbyr en veldig bra utdanning, så interesserte bør reise utenlands, så får vi håpe de har en industri å komme hjem til!
– Som designer for industrien er min viktigste utfordring å flytte grensene for hva som er mulig innenfor mitt felt. Det kan gjelde hva som er mulig med den maskinparken jeg har til rådighet og det kan handle om å gi kundene det de ikke visste at de ville ha, smiler Pia. -Designere får ofte i oppgave å designe en variant av et produkt som en konkurrent har stor suksess med. Da tenker jeg – det produktet finnes jo der allerede, da behøver jo ikke vi å lage et som er tilsvarende. Vi må kunne lage vært eget. Kanskje med liknende karakter-
istikk, men som likevel er unikt. Slike oppdrag kan man besvare med å hente andre ting i verktøykassa; en kan spinne nye tråder og gjøre andre grep som gir de egenskapene man ønsker, gi de taktile kvalitetene, men som ikke kopierer konkurrentens produkt. – Slik må det være.

Vasser i grått

Det estetiske er det viktigste i tekstil- design. Vevde tekstiler spiller ellers på en rekke viktige karakteristikker; taktilitet gjennom utvikling av strukturer og garn, og dermed oppnå lys og skygge samt skinnende og matt overflater. – Jeg jobber mye med farger. Det er gjerne slik at fargene i moten smitter over på interiørene våre. Ikke alle farger vi finner på klær finner veien inn i hjemmene, men en god del gjør det. For tiden kan vi jo lese at det endelig kommer flere farger igjen, det blir bra. Vi har vasset rundt i sand og grått lenge nok nå, synes jeg. For meg reflekterer farge min nasjonale arv paret med et øye for internasjonale trender og er like viktig som «lek» med form og tekstur.

Om fargene er tilbake i motebildet og i interiørene er Pia litt mer skeptisk til hvor raske norske møbelprodusenter er til å ta innover seg denne inspirasjonen. – Norske møbelprodusenter er konservative. Det går gjerne i det samme som i fjor, kanskje med en liten tvist. Det er få som er særlig dristige i sine fargevalg. Men, det er vel her denne trangen til å dytte på grensene kommer inn. – Ja, jeg tror nok det. Vi utvikler alltid noen djerve farger i en kolleksjon, mest for å skape interesse – så vet vi jo også at det er den grå folk kjøper, sukker hun.

Forbanna!

Samtaler med designere kommer gjerne inn på trender. Temaet er interessant for de fleste og har særlig relevans for designere som skal skape vår estetiske hverdag og forme våre omgivelser med både form, farge og funksjon. -Jeg husker jeg var på et møte med en av disse trendguruene en gang, forteller Pia. Jeg ble så forbanna, jeg! Hm – rødt hår og intens personlighet gir samtalen plutselig mer energi. – Han skulle fortelle oss hva som kom rundt neste sving og tolke dagen og fremtiden for oss. Jeg husker jeg tenkte – det der, det trenger ikke jeg deg til! Det er jo nettopp det som er del av jobben til en designer. Vi skal tolke en kundes behov og hva et marked kan ta på grunnlag av våre observasjoner, tolkninger av virkeligheten og hva som er mulig å få til med de rammene vi har. Disse som reiser rundt og visper pene bilder og god smak på seminarer og konferanser gjør jo ikke annet enn hva enhver god designer gjør som en liten del av sin jobb! Og til mye bedre betaling, antakelig!

Digitalt

Tekstilindustrien har gjort store teknologiske sprang i de årene Pia har vært del av den. Fra å ha vært der man utviklet det første hullkortet i industriell styring i og med Jacquard-kortet fra 1801 har industrien sovet litt i timen inntil den digitale revolusjonen rullet over alle bransjer i slutten av forrige årtusen. –Vi gikk jo fra å tegne for hånd på ruteark til å jobbe på PC på få år. Jeg reiset til Scotland i 1986 for å lære, jeg tenkte dette må jeg være med på! I dag kan vi i prinsippet sitte hvor som helst, vi kommuniserer direkte med maskinene i produksjonen og vi kan skrive ut renderinger så gode som naturtro bilder både for å sjekke av vårt eget arbeid og som beslutningsgrunnlag for en kunde. Det er ikke lenger nødvendig å veve prøver på maskinene. Det kan man jo savne også, ler hun. Men, jeg er så innmari opptatt av maskiner så jeg liker dette sånn som det er nå.

Glad i Maskiner

Enkelte av Bjørnstads kolleger er trukket til tekstilindustrien ut av interessen for veving og søm. Det er ikke jeg. Jeg hadde knapt vevd i det hele tatt før jeg søkte meg til utdanningen. Min hovedinteresse er nok å skape produkter av god kvalitet, for mange. Jeg pleier å si at det er bedre å jobbe i industrien og skape produkter i høy kvalitet som kan gi arbeidsplasser, enn å sitte med vevstolen sin og veve ett og ett skjerf som bare skipsrederfruer har råd til å kjøpe. Så er det også slik at jeg er så veldig glad i maskiner. Jeg har alltid vært fasinert av maskiner og industri-
produksjon, ler hun.

Tekstil er synlige produkter som vi gjerne tar som en selvfølge. Uten å vite det har de fleste sitter på Pia Bjørnstads design en eller annen gang, enten det er på flytoget, NSB og andre transportmidler, vært på cruise i Caribien eller andre steder. Eller man kan ha møtt hennes tekstiler i en sofa hjemme, på en stol på en restaurant. Som regel vil det være andre sider ved et møbel man blir trukket til. Men, om man skal handle vil tekstilet være noe av det viktigste for selve valget. Kvalitet, slitestyrke, farge, taktilitet, stoffets evne til varme, kos, hygge er vitalt for det endelige valget. Slik spiller tekstilet sammen med formen og de øvrige kvalitetene i et møbel, som brikker i et hele.

– Kanskje den viktigste brikken, smiler Pia Bjørnstad.