Fra problemavfall til produkter

Nå har flere produsenter meldt seg på og den lille hylleprodusenten Ope har sammen med Vestre og Fjordfiesta fått SINTEF og andre aktører med på laget under etableringen av prosjektet From beach to boardroom, et konkret tiltak fra næringslivets side mot utfordringene knyttet til plast i naturen.

Fleksibelt

– Vi ble engasjert i havplastproblematikken, sier designer og gründer Lars Urheim i Ope til nettstedet Avfallsbransjen.no. Urheim har hatt som mål å lage mest mulig bærekraftige møbler. Siden iden 2014 har han vært engasjert i å ta frem et modulært hyllesystem under merkenavnet OPE. Miljøaspektet er først og fremst knyttet til fleksibiliteten og muligheter til å endre bruksområder og design. Systemet er fleksibelt og basert på teknologi som kan koble sammen komponenter med en klikkløsning til større moduler uten verktøy. Produktene er tenkt til kontorlandskap, som romdelere, sittemøbler eller hyller.

– Når du ikke lenger har bruk for dem, kan du bygge dem om til noe annet. Eller levere dem inn og få pant. Du kan også leie møbler, forteller Urheim.

Å leve filosofien

Han har lang fartstid i sin miljøtenkning. Allerede som designstudent var hans arbeider preget av gjennomgripende miljøtenkning, som på den tiden ennå ikke hadde funnet særlig konkrete resultater blant industriens aktører. Når han nå er «aktør» er tiden inne for å leve filosofien.

– Vi ønsker å vise vei for fremtidens næringsliv, der det ikke holder å fortsette som før. Dagens næringsaktører må ta ansvar der våre forgjengere har feilet, og finne måter å skape verdi på gjennom rehabilitering av skadet natur, sier Lars Urheim.

Videreutvikle verdikjeden

From beach to boardroom er et prosjekt med mål om å ta plast som har kommet på avveie ut av naturen og inn i norske designobjekter som tas i bruk i næringsbygg og offentlige rom. Det etableres en verdikjede som setter den innsamlede plasten tilbake i et kretsløp og sørger for å holde den der. Vi planlegger første batch av råvare fra prosjektet i mars 2019, og arbeider nå med en ny søknad om forskningsmidler for å videreutvikle verdikjeden og lære mer om råvarene.

Forskningsmiljøet på SINTEF har undersøkt plasten og bekreftet at den er mulig å benytte til bruk i de foreskrevne prosjektene. Polypropylen og glassfiber fra oppmalte plastbåter av herdeplast er eksempler på havplast som kan benyttes. Problemavfall alt sammen, men som Sintef har testet og benyttet i støp. Og, det har altså vist seg å kunne brukes.

Ikke jomfruelig plast

– Alt dette er problemavfall, men Sintef blandet inn glassfiber til vi fikk en plastråvare som har blitt støpt i form og testet. Det viste seg at det kunne brukes. Havplast har ikke nødvendigvis de samme kvalitetene som «jomfruelig» plast, den er forvitret, forteller Urheim. Men når vi kjenner egenskapene kan vi designe produkter som utnytter dem. Som råvare er denne ulik annen plastråvare, og må håndteres på andre måter. Det arbeides nå med utarbeidelse av kriterier for bruk av råvaren, som så skal ligge til grunn for utvikling av nye produkter. Ope arbeider med designbrif i høst, og vil engasjere eksterne designere til å utvikle et nytt produkt.

Effektfondforvalter

Med på laget er også Empower, som har utviklet et system for å dokumentere opphavet til plast. På denne måten oppnås en presisjon og tillit til hvor plasten er innhentet, som sikrer prosjektets formål og sørger for at det er eierløs plast som inngår i den nye verdikjeden. Empower New Energy er en effektfondsforvalter som investerer i små og mellomstore fornybare energiprosjekter. (se empower.eco)

Plasten som samles inn vil ha en kjent historie om akkurat hvor og av hvem den ble plukket, og slik vil man kunne følge den hele veien fra stranden til for eksempel styrerommet i bedriften som kjøper den. Ved å kjøpe denne råvaren vil man direkte bidra til den globale opprydningen som behøves, samtidig som man vil kunne få designprodukter inn – sånn som Ope sine unike hylleløsninger. Prosjektet From beach to boardroom skal på den måten skape verdi av det som i dag er et globalt problem. – Vi samarbeider allerede med aktører i hele næringskjeden, men har fortsatt plass til virksomheter som vil ta sin del av ansvaret ved å velge designprodukter av havplast til sine bygg og eiendommer. Store selskaper som Google og Adidas har alt besluttet å kun kjøpe produkter av resirkulert materiale i nær fremtid, og vi ønsker å få norske aktører med samme ambisjonsnivå med på laget. Desto mer ansvar, desto mindre plast på avveie. En vinn for alle.”, sier Urheim.

50 øre posen

Handelens Miljøfond har stor tro på prosjektet. Fondet er åpent for samtlige butikker innen dagligvare- og faghandel som selger plastbæreposer til forbrukere. 50 øre per plastbærepose hentes inn av plastposeprodusent/ importør som på vegne av medlemmene betaler kontingenten som blir forvaltningskapitalen som disponeres av Handelens Miljøfond. Fondet støtter prosjektet med 2 millioner kroner for å bidra til at det kan gjennomføres i full skala. Målet er å kunne realisere From beach to boardroom i løpet av året som kommer. -Vi opplever stor interesse for prosjektet, og har konkrete forespørsler knyttet til plastråvaren fra verdikjeden. Vi kommer ikke til å holde dette for oss selv – vi ser det som et bransjeinitiativ – og vil invitere til et materialseminar for bransjen og designere til våren, forteller Urheim. Der vil vi presentere råvaren og verdikjeden den kommer fra, og invitere andre til å ta den i bruk.