Nøktern, funksjonell –foregangsmann

Han var tidlig ute med mye, designeren Bendt Winge. Født i 1907 var han blant de tidlige i bølgen av norske designere som gjerne nevnes blant de norske klassikerne. Mye norsk design og interiørindustri er knyttet tett til oppbyggingen etter andre verdenskrig. Da hadde Winge vært etablert med sitt eget foretak allerede i 1934. Han ble født i 1907 i Alstahaug, men vokste opp i Sarpsborg. Leksikalske fremstillinger beskriver Winge som «en sentral skikkelse i etterkrigstidens fagmiljø», en betegnelse han absolutt fortjente. Både Norske Brukskunstnere og Interiørarkitektenes Landsforbund nøt godt av organisasjonstalentet og lederskapet til Winge. Han var formann i begge og stod bak utstillinger og mønstringer som hadde betydning for fagenes utvikling.

Husbonadsnemd

Gjenoppbyggingen etter verdenskrigen spilte en stor rolle også i Winges karriere. Som vel etablert designer, interiørarkitekt og møbelsnekker allerede før krigen (Han hadde svennebrev som møbelsnekker og utdanning som interiørarkitekt fra Süddeutscher Schreinerfachschule i Nürnberg) var han blant de etablerte fagpersonene som kunne bidra i planleggingen av det nye etterkrigssamfunnet og ble en av premissleverandørene på sitt felt. Som leder i en av tidens særegne gjenoppbyggingstiltak, Statens Husbonadsnemd, fikk han oversikt over hva som skulle til for å skaffe boliger til folk, møbler og husgeråd til boligene. Arbeidet har formodentlig bidratt til å skape en designer som holdt den enkle, gode formen høyt, som tilpasset seg vareknapphet, som var tidlig ute med flatpakkede møbler som kunne transporteres langt for en rimeligere penge. Han skapte også design som var beregnet på produksjon i mindre verksteder og fabrikker lokalt, men som kunne holde en høy estetisk og funksjonell kvalitet. Serien av slike basismøbler kom dermed 30 år før Svensk Form lanserte sin Basmøbelserie, og hadde nok et annet utgangspunkt enn det svenske som tilkjennegav følgende ideologiske overbygning; Hemmet ska utformas för att äta, sova och sitta. Det ska vara nordiskt blont, enkelt, prisvärt, flärdfritt och mångsidigit användbart. Svensktillverkad design och mode med lång hållbarhet. Den norske forløperen hadde nok et mindre kollektivistisk formål og skulle heller dekke konkrete behov hos et folk som hadde lite og var utarmet etter en lang okkupasjon og krig.

Dempet

Winges arbeid og karriere omfattet en stor bredde fra design av enkeltprodukter, pedagogisk og organisasjonsarbeid og interiørarkitektens – utforming av offentlige miljøer i kontorer, butikker, kantiner og vestibyler. Norges Bank, Hypotekbanken, Narvesen og en rekke andre nøt godt av Bendt Winges få, men kraftfulle effekter. Gjerne med fokus på naturmaterialer, ubehandlet tre, sten, kobber, med funksjonelle krav til fleksibilitet og brukelighet samt hensyntagen til omgivelsene rundt de gjeldende interiørene. Han kunne dempe virkemidlene i et rom med spektakulær utsikt og gjøre dem mer dramatiske i interiører der oppmerksomheten kunne rettes innover.

Kjernestykke

Bendt Winge etablerte, som nevnt, sitt eget firma i Oslo allerede i 1934. Han virket som sjefsdesigner i møbelforretningen A/S Einar Mortensen fra1937 til 42 og drev deretter virksomheten fra eget firma igjen etter krigen.

Bord skulle stå sentralt i Winges produksjon. Ett av hans produkter – Klaffebordet – er funnet verdig til å inngå i samlingen som er kalt Kjernestykker i norsk møbelproduksjon. Bordet er ikke lenger i produksjon, men ble i sin tid laget hos Kleppe Møbelfabrikk i Øystese i Hardanger og er fortsatt populært i bruktmarkedet. Juryen som gjorde utvalget til Kjernestykker sier om Klaffebordet; «(….) Winge etablerte seg på et tidspunkt da interiørdesign bare i liten grad var anerkjent som egen disiplin og profesjon. Winge var foregangsmann, og så tidlig som i 1946 utviklet han det første kjente norske møbelsystemet etter prinsippet for «knock-down» med Bærums Verk som produsent. Allerede i 1966, og i god tid før Piet Hein, konstruerte Bent Winge sin første bordplate ut fra en formel for «superellipse» Begge disse prinsippene – ellipsen og det sammenleggbare – gjenfinner vi i klaffebordet. Stilt opp mot vegg har bordet et plasskrav som lett gjør at det kan plasseres i datidens «bokseksjoner» som småfamiliens spise- eller arbeidsplass. Fullt utslått gir bordet plass til 6 personer. Klaffebord 2 er et produkt av skandinavisk tenkesett. Det har sine røtter i norsk bygdetradisjon. Det er i tillegg et uttrykk for en sosial innstilling også til møbeldesign. Perioden var preget av borettslagenes trangbodde «husbank-leiligheter», og tidens møbeldesign måtte forholde seg til en ny sosial boligform som krevet nettopp praktiske løsninger. Klaffebord 2 er videreført i en rekke løsninger tilpasset de mange «bok-seksjoner» som så dagens lys i 60- og 70-årene.»

En enkel plaststol

Winge designet ellers møbler for flere produsenter; Møbelindustri IS i Egersund – hvor han var enedesigner 1937–64, Kleppes møbelfabrikk, Vatne lenestolfabrikk, Aase dreieri, Arna bruk og Jacob Låtes møbelfabrikk. Han mottok Merket for god design én gang, for kafeteriastolen R-49.

R-49 var basert på Nordic-plastskallet, designet i 1970. Stolen ble lansert etter 2 års arbeide for å sikre ergonomisk riktig formgiving. Blant annet ble leger og eksperter som «sitt-riktig» spesialisten Dr.Seiffarts ble konsultert i denne delen av arbeidet. Nordic er fortsatt i produksjon hos Nordic Comfort Products på Hemnesberget utenfor Mo i Rana. «R’en» i mange av NCP produktnavn henspeiler på Romo, navnet på bedriften – før den ble flyttet fra Oslo til Mo i Rana i 1989.

Bendt Winges arbeider har blitt vist fram i to retrospektive utstillinger, i Norway Design i 1959 og i Kunstindustrimuseet i Oslo i 1981 – i en utstilling kalt «Dobbelt-W», hvor det også ble vist arbeider av Birgit Wessel. Han mottok Jacobprisen i 1962.