Ny virkelighet, nye rammevilkår for handelen

Med veksten i netthandelen opplever norsk handel økt konkurranse utenfra. Konkurrenten i Sverige, USA og Kina er bare et tastetrykk unna. Store multinasjonale selskaper som Amazon og Alibaba bygger opp en logistikk som når kunder i stadig ny verdenshjørner. Det merker vi i Norden. Den nordiske forbrukeren handler mer og mer på nettet, ikke minst i utlandet. Raskt utvides både rekkevidde, varesortiment og tjenester i Amazons univers, og flere nordiske – og norske – kunder vil nås i løpet av 2019. Ola og Kari Nordmann handler særlig mye på kinesiske nettsteder. Posten i Norge mottar årlig omlag 15 millioner småpakker fra Kina.

Konkurrenten er ikke bare amerikansk og kinesisk. Nye online salgsplattformer dukker opp i flere land. I Norge er Finn.no en slik plattform, der et økende antall handelsvirksomheter velger å tilby sine varer. Norske forbrukere finner også frem til slike online plattformer i Sverige, Storbritannia, Tyskland og andre steder. Konkurransen skjerpes på alle fronter og i alle bransjer. I en slik situasjon er det viktig for norsk handel å ha like rammevilkår som konkurrentene i utlandet. Da kan vi ikke leve med avgiftsfri utenlandsk netthandel og lovkrav som innebærer særlige kostnader for norsk handel.

350-kronersgrensen og ramme-vilkår for netthandel

Avgiftsfritaket for netthandel i utlandet under 350 kroner er nok det grelleste eksempelet på feilslått politikk og ulike rammevilkår. Ingen saker har skapt større engasjement i faghandelen enn 350-kronersgrensen. Dette fikk vi heldigvis gjort noe med da Stortinget i fjor høst vedtok at 350-kronersgrensen fjernes helt fra 1. januar 2020.

Vi vil følge opp fjerningen av 350-kronersgrensen i 2019, og om mulig fremskynde tidspunktet for iverksettelsen. Også andre netthandelsrelaterte vilkår er av betydning, ikke minst etterlevelse av lover og regler hos utenlandske nettkonkurrenter og kontroll med den utenlandske netthandelen. Norsk handel følger norske og europeiske krav til helse, miljø og sikkerhet i produktstandarder og produksjon, forbud mot giftige stoffer, forbud mot ulovlig markedsføring og krav til merking av produkter. Slike regler må håndheves likt på nettet og i fysiske butikker, og de må håndheves på tvers av landegrensene.

Virke ba våren 2018 Forbrukertilsynet om å sørge for at markedsføringsloven følges opp likt overfor fysiske butikker og online markedsplasser som Finn.no, samt overfor nettsteder i bl.a. Sverige som markedsfører nedsatt pris til norske forbrukere. Forbrukertilsynet har fulgt opp dette overfor flere online markedsplasser, og Virke arbeider for at håndheving av lover og regler styrkes overfor utenlandske nettsteder som selger til norske forbrukere.

Mye av regelverket for netthandel utvikles i EU. I 2019 kommer det nye forbrukerregler som innebærer like regler i fysiske butikker og på nettet, og forsterket håndheving på tvers av landegrensene. EU vil også vedta regler for å beskytte handelsvirksomheter som bruker online markedsplas-ser mot urimelige vilkår og avtaleendringer fra plattformeier. Virke følger med på hva som skjer i Brussel og i våre naboland, og arbeider for at norske myndigheter henger med og gir norsk handel like vilkår som konkurrentene.

Fjerning av arealregulering og bedre regler for kameraovervåkning

Alt handler ikke om netthandel. Det er også andre rammevilkår som er av betydning for handelens konkurranseevne. Virke har bl.a jobbet med forenkling, dvs at det skal bli lettere å drive handelsvirksomhet og at handelen kan bruke mer tid på sine kunder og mindre på å rapportere til myndigheter og å etterleve unødvendige reguleringer.

I 2018 fikk vi fjernet den såkalte planbestemmelsen for kjøpesentre og varehus. Virke har ment at reguleringen ble håndhevet vilkårlig og at den er uegnet til å fremme god areal- og handelsutvikling. F.eks har medlemmer i møbelbransjen opplevd å få nei fra fylkeskommune/kommune til å bygge i den størrelsen de hadde planlagt med henvisning til planbestemmelsen. Vi arbeider nå med myndighetene for å få på plass mer positive virkemidler for å fremme handel i bysentre og tilrettelegge for handel i planprosesser. Et annet gjennomslag i fjor fikk vi med utvidelsen av lagringstid for kameraopptak fra syv dager til tre måneder i utsalgssteder som benytter betalingsinstrument. Dermed blir kameraopptak et mer effektivt virkemiddel mot kriminalitet i varehandelen.

Forenklingsarbeid er en evig kamp med diverse departementer og etater. Skatteetaten trakk i juni 2018 kravet om plikt til å skrive ut kvittering når utsalgssted har integrert kassasystem (et krav som gjelder alle utsalgssteder fra 1.1.2019). Det er også en kamp om skattepolitikken. Vi klarte dessverre ikke å stoppe nye regler om skatt på personalrabatter som gjelder fra 1.1.2019. En maksgrense på 7000 kroner for skattefrie personalrabatter vil begrense slike rabatter til ansatte i handelen. Det er synd, og vi vil arbeide for å få hevet denne grensen. Vi har imidlertid fått gjennomslag for å redusere selskapsskatten fra 23 til 22 prosent fra 2019, og ligger således på nivå med resten av Norden.

Nytt år – nye muligheter Politikere, forvaltningen, media og opinionen begynner for alvor å få opp øynene for handelsnæringens betydning for verdiskaping, arbeidsplasser og velferd, og hvilken rolle handelen spiller i det grønne skiftet. Den første stortingsmeldingen om handelsnæringen ble lagt fram 30. november 2018. Meldingen gir grunnlag for fremtidig politikk for næringen, og Virke vil arbeide for at den blir omsatt i praktisk politikk som styrker norsk handels konkurransekraft og omstillingsevne.

Det har aldri vært viktigere for handelen å ha gode rammevilkår.