Sirkulær fremtid for møbel og interiør

Sirkulær økonomi er blant tidens buzzwords. Men, innholdet er ramme alvor og begrepet skjuler realiteter vi alle må bli bedre kjent med. «Prinsipp for økonomisk virksomhet som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig», forklarer Wikipedia. Den sirkulære økonomi har som mål at produkter gjenbrukes, gjerne også utenom sitt opprinnelige formål. En fersk rapport fra det europeiske miljø-byrået EEB, er relevant lesning for alle som ønsker oversikt over hva som kan bli den sirkulære fremtiden også for norsk møbelindustri.

Publisert: 17 februar 2018
Tekst: Knut Skoe

-Privatpersoner og bedrifter i EU kvitter seg med om lag 10 millioner tonn møbler årlig, forteller prosjektleder Are Lyubråten i Norsk Industri. Han er ansvarlig for merkeordningen mobelfakta.no og prosjektleder for bransjeforeningen Norsk Industri-Designindustriens miljø- og kvalitetsarbeid. -Mesteparten havner på søppelfyllinger eller går til forbrenning. Oppussing, reparasjon, gjenbruk og materialgjenvinning vil kunne spare enorme ressurser. Det vil skape nye typer jobber og gi betydelig miljøgevinst.
Det europeiske miljø-byrået EEB publiserte i slutten av 2017 en rapport om mulighetene ved en fremtidig sirkulær økonomi i møbel-sektoren i Europa. European Environmental Bureau, EEB, er Europas største miljø-nettverk, omfatter over 30 europeiske land og mer enn 140 ikke-statlige miljøorganisasjoner. Studien tar for seg barrierer på veien mot en mer sirkulær økonomi og beskriver ulike tiltak som kan gjennomføres for å redusere dem. -For møbelsektoren forteller studien for eksempel hvordan strømmen av produkter med lav holdbarhet laget av billige materialer bidrar negativt i denne økonomien. Produkter får lav holdbarhet og kort levetid, noe som gir et negativt bidrag i den sirkulære økonomien. Det samme gjelder innhold av kjemikalier som gjør det vanskelig eller umulig å resirkulere eller å gjenbruke produkter og komponenter. Giftige flammehemmere er eksempler på kjemikalier kjent fra møbelproduksjon. Studier viser imidlertid at effekten av disse kjemikalier ikke har den effekten som tidligere har blitt antatt. Samtidig har de en rekke negative bi-effekter. Norsk Industri-Designindustrien har i en årrekke engasjert seg på europeisk nivå for å få slutt på bruken av giftige flammehemmere i møbler og interiørtekstiler.
Dårlig vedlikeholds- og reparasjonsinformasjon, samt manglende reservedeler er områder produsenter kan prioritere bedre og derved ganske enkelt gi verdifulle bidrag til den sirkulære økonomien. Idag har vi dessverre for dårlige returordninger og vil nok måtte se strengere ordninger for produsentansvar i fremtiden, sier Lyubråten. Høye kostnader på reparasjoner, omtrekking og liknende gir svak etterspørsel etter brukte møbler til tross for at mange produkter har stor bruksverdi etter at de er skiftet ut. En godt bygget sofa kan vare i generasjoner, men har likevel en gjennomsnittlig levetid på rundt 13 år før den skiftes ut av motehensyn, flytting, eller årsaker som ikke handler om at møbelet er oppbrukt eller ødelagt.
Studien fra EEB presenterer en rekke politiske muligheter og virkemidler for å forbedre avfallsforebygging og ressursforvaltning i den europeiske møbelsektoren. Den samfunnsmessige gevinsten vil dessuten ha flere positive konsekvenser. -Ombruk og gjenvinning er god ressursutnyttelse og den sirkulære økonomien vil bidra til sårt tiltrengte arbeidsplasser i mange markeder. Miljøgevinstene er åpenbare, og ifølge studien vil tiltakene også gi økonomisk vekst og ha positive sosiale konsekvenser.

Are Lyubråten er prosjektleder miljø og kvalitet i Norsk Industri – Designindustrien.

Strengere kriterier for økodesign, inkludert restriksjoner på bruk av kjemikalier, for å legge til rette for gjenbruk, reparasjon og gjenvinning er blant de mest effektive tiltakene som anbefales i rapporten. Den oppfordrer til å finne bedre forretningsmodeller for å redusere avfall fra møbler og politiske insentiver for økt take-back av kasserte møbler. Studien tar også til orde for at det er nødvendig med både obligatoriske og frivillige ordninger for produsentansvar, og kombinasjoner av disse. Bedre informasjon må til. Produsenter må gi bedre informasjon om produkters livssykluspåvirkninger, slik at innkjøpere, reparatører, gjenvinningsforetak og forbrukere kan ta dette med i vurderingen og dessuten foreta riktige reparasjoner når dette måtte bli nødvendig.
– Det er viktig for norske aktører å følge med, sier Lyubråten. Foreløpig ligger Norge generelt i forkant når det gjelder systemer for innsamling og håndtering av avfall i Europa og internasjonalt. Men vi ligger bak Frankrike, der en sirkulær ordning for møbelfeltet allerede er innført. Et skifte i retning av sirkulære økonomiske modeller har kommet og dette vil bare øke i omfang. Enhver designer, produktutvikler og produsent bør sette seg inn i problemstillingene for å være best mulig rustet for fremtiden.

NORSK INDUSTRI – DESIGNINDUSTRIENS MILJØ- OG KVALITETSARBEID

Prosjektet Ledende på miljø og kvalitet ledes av Are Lyubråten og omfatter ulike fora og aktiviteter:
– Teknisk komite: bransjens øverste forum for tekniske, miljø- og kvalitetsrelaterte saker
– EPD-prosjekt: Designindustriens satsing på miljødeklarering av produkter etter ISO 14025, type 3, Environmental Product Declaration
– Mobelfakta.no: sertifisering av møblers tekniske kvalitet, samt ulike miljøordninger
– Speilkomite SN/K019: norsk møbel- og interiørbransje følger og påvirker teknisk standardisering internasjonalt, i samarbeid med Standard Norge
– Rådgivning innen miljø og kvalitet for deltakende bedrifter