annonse
Kanskje kan man innvende at Sven Ivar Dysthe har vært her hele tiden og således ikke har noe å gjøre come-back fra. Ikke desto mindre har ingen norske designere fått nye generasjoner til å beundre sine modeller i en slik grad som Dysthe. Praktsofaen 1001 er foreløpig siste modell som er på vei til å bli stilikon – nok en gang.
Sven Ivar Dysthe i Planet, med bena i Popcorn.
Sven Ivar Dysthe i Planet, med bena i Popcorn.

    • Publisert: 28 juli 2019
    • Tekst: Knut Skoe

Men, det stopper nok ikke der. Dysthes katalog etter 65 år i faget er så rikholdig at det garantert vil komme nye relanseringer av modellene fra hans karriere.

Det er møbler man først og fremst vil forbinde med Dysthes navn, men ikke desto mindre har hans kreative evner og faglige nysgjerrighet drevet ham inn i bransjer og produkter som ligger langt unna vakre interiørprodukter. Hva med en buldrende kompressor, prosaiske søppelstativer, sporty skibinding eller en kjekk liten tilhenger for transport av alle tingene vi eier? Dysthe har vært der og laget smakfulle ytre og praktisk teknikk av slike produkter forbrukere har etterspurt og norske produsenter har produsert. Glemte vi gressklipperen forresten?

Laminering

Men altså, knapt noen nordmann har kunnet unngå å hvile kroppen eller bare sitte i en stol som har funnet sin form på tegnebordet der ute i Bærum en gang. Den lille stablestolen Laminette har befolket forsamlingslokaler, venterom, møterom og andre offentlige miljøer siden 1965. Den er nok blitt erstattet av andre modeller mange steder, men blir også renovert og satt pris. Stolen var en av de første produktene som kom ut av yngre designeres interesse for lamineringsteknikker mot slutten av femtitallet. Flere av modellene som er relansert på 2000-tallet er eksempler på dette; City av Øyvind Iversen og Scandia av Hans Brattrud fant gode, frie former gjennom lamineringens muligheter. Dysthe var opptatt av mulighetene gav for industriell masseproduksjon – og Laminette ble fra 1965 av en suksess. Den ble etter hvert Norges mest solgte stol for offentlig miljø og var ved Rybos relansering i 2004 beregnet å ha solgt i ca 1 million eksemplarer. Hardangerbedriften Rybo forsøkte å relansere Laminette i en lett omarbeidet form i 2004, men den ble ingen umiddelbar suksess.

Laminette, i utallige møterom, venterom og forsamlingshus.
Laminette, i utallige møterom, venterom og forsamlingshus.

Dronning Elisabeth

Sven Ivar Dysthe er Oslogutt, født i 1931. Han tok i likhet med mange av sine desig-nerkolleger først svennebrev som møbelsnekker (1950) og deretter utdanning som designer. Dysthe reiste derimot ikke til skolen i Oslo, men til Royal College of Art i London, der han tok en master degree i industridesign i 1953. Her høstet han for øvrig sin første faglige suksess; han ble valgt til å lage skolens gaveskrin til Dronning Elisabeths kroning!

Nordisk fornuft

De fleste av Dysthes samtidige fikk sin utdannelse og inspirasjon fra norske design- og arkitekturhøvdinger på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Ullevålsveien i Oslo. Royal College of Arts må ha gitt større internasjonalt utsyn og innsikt i tradisjoner som på femtitallet var eksotiske i et Norge som fortsatt var preget av gjenoppbygging og asketiske, men funksjonelle tradisjoner. Ikke desto mindre er mye av Dysthes produksjon blitt særlige eksempler på nettopp den nordiske fornuften; Laminette med sin rasjonelle bruk av lamineringsteknikk, flatpakket, rasjonell og komfortabel. 1001-serien; enkel, kresen og stilfull. Og, funksjonell og transportvennlig.

Etter endt utdanning i England gikk turen til ansettelse hos arkitektene With og Møllgård Nilsen i København i 1954. Det ble en introduksjon til det nordiske og Dysthe selv forteller at han «ble raskt inspirert av gløden og kraften i den skandinaviske designbevegelsen.» Det enkle, myke og funksjonelle formspråket ble et grunnlag for hans holdninger til design i alle årene framover.

1001 - nylansert av fjordfiesta.
1001 – nylansert av fjordfiesta.

1001

Da Dysthe vendte hjem mot slutten av femtitallet var fortsatt norsk møbelproduksjon preget av håndverkspreget organisering i mindre bedrifter uten industriell masseproduksjon. Dysthe, med sin bakgrunn fra London, viste tidlig interesse for å arbeide innenfor industriell masseproduksjon, og i 1958 vant han en stor norsk møbelkonkurranse med Laminat, en lenestol i laminert tre. Her utnyttet han den nye utviklingen i lamineringsteknologien, og den oppmerksomheten han fikk åpnet veien inn i flere norske bedrifter.

Hjemme igjen tilbrakte han tiden først hos møbelhandler Erik Mortensen, en institusjon i hovedstadens møbelhandel. Så hos Hjort og Østlyngen, en annen legendarisk møbelbedrift. Sammen med sin kone Trinelise åpnet han sitt eget tegnekontor i 1958 og begynte å tegne modeller og produkter for en rekke forskjellige bedrifter. Et gjennombrudd ble kontakten med den fremsynte møbelprodusenten Frode Braathen og Dokka Møbler. Det skulle bli et suksessrikt samarbeid, allerede i 1960 presenterte den unge designeren og Frode Braathen møbelserien 1001 under møbelmessen i Køln og Triennalen i Milano. 1001 representerte en ny og dristig kombinasjon av stål, palisander og sort skinn, og resultatet vakte stor oppmerksomhet, både hjemme og internasjonalt. Når serien nå er relansert av Fjordfiesta vil den for mange stå som et supereksempel på sekstitallets ikoner. Interiørmoten og -formspråket er løftet frem blant annet av seriesuksessen Mad Men der 1001 dukket opp som snarest, men kunne gjerne vært plassert i de elegante kontorlokalene på Madison Avenue. Bare stabelstolen stolen Laminette er blitt produsert i nærmere 1 mill. eksemplarer og har vært flittig etterlignet og kopiert i en rekke land. Om Dysthe har hatt en praksis der forskjellige produkttyper har funnet sin form har han også vist stor evne til variasjon når det gjelder stil og inspirasjon. Han har vist at han kan lage distinkte og særegne møbler av forskjellige former; Laminette, 1001, Planet, Popcorn skiller seg fra hverandre på mange plan, selv om man sikkert kan argumentere for at de forholder seg til en tidsperiode og epoke. Teknikker og materialer er dramatisk forskjellig i de nevnte modellene; stål, treverk, skinn, tekstil, glassfiber og plast. Få materialer er fremmed. Da vi besøkte Dysthe for noen få år siden var han opptatt med en prototype av et bord med integrert LED-lys, kreativiteten kjenner ingen alder! PS! Kunne vi komme med en drømmereprise? Vil noen snart relansere Dysthes 1001 hvilestol?

Møbel & Interiør

Dronningens gate 3
0152 OSLO
T: 21 62 78 00

Hurtigkoblinger
Møbel & Interiør Nyhetsbrev