Trendy halm

Ingeborg Semb er tredje generasjon som ansvarlig for veveriet i lokalet under låven. Her kan man i år feire 80-årsjubileum og fortsatt skapes vakre tapeter av egenprodusert halm. Det som skulle våre en attåtnæring har for lengst blitt hovedgesjeften på Semb.

Oslo Rådhus

Håndarbeid og veving har alltid vært en tradisjon på slektsgården Semb. Tradisjoner har lange røtter her i gården, som kan følge sine røtter tilbake til 1355. Det er umiddelbart etter Svartedauden og året Håkon VI Magnusson ble innsatt som den siste av de gammelnorske kongene i Norge.

Klare Schee, farmor til dagens eier av Biri Tapet prøvde å veve av materialer de hadde nok av, men som ikke var vanlige å bruke; halm. Hadde man noen modeller, noen man så på som hadde gjort det samme? Ingeborg svarer; -det var sikkert noen som hadde forsøkt å bruke gras eller halm i veven før henne, men jeg har ikke hørt om andre som har laget tapet av halmen, forteller Semb. Det første tapetet ble laget av julenek og plassert på veggen i spisestuen på gården. Farmor syntes selv at det var et spesielt pent skinn i tapetet, og det ble derfor invitert til selskap for å få uttalelser fra andre. Arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Paulsson var så begeistret at de bestemte seg for å bruke halmtapetet i sitt prosjekt for Oslo Rådhus. Klare Schee tok egenhendig tapetrullene med seg på toget til Oslo, leide en visergutt og ei handkjerre og fraktet rullene fra Østbanen til Rådhuset. Det var harde tider, og det som var tiltenkt å være en bi-inntekt ble fort så mye mer. Det ble starten på bedriften, som egentlig skulle gi litt kjærkommen tilleggsinntekt og som i stedet ble en hovedinntektskilde og en bedrift drevet av ei gardkjerring, som eller var forventet å skulle holde seg til innearbeid som kvinner lest på den tiden. -Hun var en foregangskvinne på mange felt, farmor, konkluderer Ingeborg. – Dette var i en tid hvor det var særdeles uvanlig at damer tok utdanning, men hun var en av Norges første kvinnelige agronomer. Hun jobbet og tjente egne penger, grunnla «Biri Bygdekvinnelag» og hun fikk Statens kunstnerlønn. Hun tok førerkort og kjøpte seg egen bil. Reiste «verden rundt», skilte seg, giftet seg på nytt men valgte å være særboer. Alt dette er jo selvfølgeligheter i dag, men det var definitivt ikke det på hennes tid!

Makeløs Manik

I 1977 tok Klares eneste sønn, Torfinn Semb over driften av Biri Tapet. Han effektiviserte driften blant annet gjennom utvikling av en maskin som kan sortere og pusse halmen delvis maskinelt samt vevstoler med bedre kapasitet. Men, det er fortsatt ingen strømlinjeformet industriproduksjon man kan være vitne til. Lav automatisering og fortsatt mye håndverk preger produksjonen og maskineriet er av typen de har et godt ord for på svensk; en «makeløs manik». Det er tunge skyv og grove dimensjoner på vevstolene- Fabrikken ligger så langt fra en industripark det er mulig å komme. -Tapetene fra Biri er fortsatt et utpreget håndverksmessig produkt, som vi i familien er veldig stolte av. Flere av de ansatte har vært hos bedriften i en mannsalder og vel så det.

Norway Says

Ingeborg Semb er Torfinns datter og tredje generasjon i bedriften. Hun har bidratt til fornyet interesse for dette klassiske produktet og ført det inn i en tid der flyktige moteskifter ikke nødvendigvis gir plass for det klassiske eller produkter med høy kvalitet. Men, likevel; Biri Tapet har blitt regnet med når norsk design er vist frem i inn og utland og tapetet har stått seg flott i selskap med den «nye bølgen» av norsk design. Designergruppen Norway Says, som på mange måter startet den store norske designbølgen fra årtusenskiftet, fikk æren av å designe tapetmodellen Gangar ved bedriftens 70 års jubileum. Designer Torbjørn Andersen, selv fra Biri, sier dette om tapetet; «Det er et vell av farge i halmen – ulike farger betones av fargen på garnet og av mengdeforholdet mellom halm og garn. Disse egenskapene gjorde det interessant å jobbe med fortetting og spredning av halm og garn i ulike rytmer. Vi fant ut at det tilfeldige i halmen krevde kraftige virkemidler, og organiserte derfor veven i graderte stolper. Stolpene kan minne om skyggene som oppstår på sylindriske volum som strå og trestammer. Den nye paletten er komponert med utgangspunkt i farger vi fant i stråene.»

Andersen har igjen ansvaret for jubileumsproduktet når bedriften runder 80 nå i år. Nå som partner i designerbedriften Andersen&Voll.

Motvekt

– Halmen som brukes i produksjonen av tapetet dyrkes hjemme hos oss på Semb Gård. Hvert år høster vi havrehalmen inn med selvbinder. Selvbinderen kutter og binder halmen sammen til julenek. Deretter lemper vi alle julenekene for hånd opp på svansen på traktoren før halmen kjøres inn på låven. Julenekene legges så for hånd utover i en stor tørke hvor den ligger og tørker i minimum et halvt år før vi kan begynne å bruke av den. Det er kun den beste halmen som brukes til tapetproduksjon, forteller Ingeborg Semb. Tapetet er håndarbeid og det er skreddersøm. Kombinasjon av halm og tråder i ulike fargenyanser åpner for å skape forskjellige mønstre og uttrykk som skiller den ene tapetet fra det andre. – Vi selger det aller meste direkte. Vi har noen forhandlere, men liker selv å ha kundekontakten. Kundene bruker lang tid på beslutningen sin. Mange ringer kanskje et år før de kjøper. Det vitner om at dette ikke er lettvinte bruk og kast-produkter og heller ikke noe en kjøper spontant eller på impuls. -Ofte kommer’n far og jeg og monterer – vi er litt motvekt mot det raske og digitale, ler Semb.
Klassiske produkter kan ha vanskeligheter med å tiltrekke seg nye og yngre kundegrupper. Hvordan utvikler markedet seg? Har yngre fått opp øynene for produktene? -De 10 siste årene har yngre fått øynene opp. Tipper vi har kunder fra 25 og oppover. Mange ønsker å investere i noen få ordentlige ting i stedet for å fylle opp hjemmet med billige spontankjøp. Mange er opptatt av naturprodukter og føler at tapetene våre er med på å skape hjemmene til lune huler.

Tapetet leveres i to ulike høyder; 2.40 meter og 2.50 meter i den bredden man ønsker. Hvis totalsummen av et roms vegg/vegger er 2.40 meter høyde og 10.30 meter bredde, lager de et tapetstykke på det målet. Rullen settes på høykant og rulles horisontalt på veggen. Dette gjør at man unngår skjøter på veggen.

Stråtapetet er enkelt å sette opp ettersom grunnarbeid er unødvendig. Det stiftes rett på veggen. -Derfor kan det også flyttes, smiler Ingeborg Semb, som forteller at det hender at kunder avtaler med ny kjøper at de ønsker å ta med seg.