Musikalsk klassiker

FREDRIK A. KAYSER

En av dem som hadde en sentral plass den gang og hvis modeller er aktuelle i dagens interiørdesign er Fredrik A. Kayser. Flere bedrifter har tatt frem hans modeller på nytt – og modeller som den vakre Krysset, fra 1955 spiller en viktig rolle i å legge grunnlag for etablering av en kresen håndverksbedrift i Rogaland; Eikund. Drevet av unge entusiaster er det kanskje en av den største anerkjennelsen et design kan få – at det til de grader lever ut over sin egen tid.

”På sitt beste var Fredrik Kayser nesten musiserende i formen. Og skal vi forfølge den tanken blir han lett å plassere», har Trine Lise Dysthe skrevet om Kaysers design. «Verken Bachs strenge, logiske oppbygging eller Beethovens styrke og dramatikk ville være i Kaysers ånd. Da er det heller Mozarts rene og klare eleganse som gir oss de riktige assosiasjonene. For Kayser hadde også den sjeldne evnen å kultivere formen til den stod der – uangripelig og forklaret. Og selv om han i flere av sine modeller var synlig inspirert av kjente, danske møbelformer, greide han likevel alltid å gi dem sitt personlige inntrykk med en sikkerhet og eleganse som har gjort dem til klassikere i vår egen møbelhistorie.»

Inspirasjonen fra danske kolleger er åpenbar og noe han delte med mange av sine kolleger på samme tid. Noen ganger gikk inspirasjonen den andre veien, men det var sjelden snakk om kopiering, snarere at de spilte fra samme partitur, for å holde oss i den musikalske analogien.

Fredrik Kayser ble født i Bergen i 1924. Han vokste på mange måter opp i møbelbransjen. Faren Trygve Kayser var møbelagent, noe som ganske sikkert påvirket sønnen og bidro til at han valgte å gå inn i snekkerlære rett fra middelskolen. Den unge snekkerlærlingen må ha hatt designerambisjoner allerede da han som 15-åring tegnet sin første spisestue. Denne ble satt i produksjon av Viken Møbelfabrikk. Den unge Fredrik fikk anledning til å forfølge ambisjonene om formgiving da han fikk plass på Bergen Kunsthåndverkskole og deretter på Statens Håndverks og Kunstindustriskole i Oslo. Her kom han inn i et miljø av unge designerstudenter, som siden skulle danne grunnstammen i den norske designbølgen på femti og sekstitallet, alle på en eller annen måte inspirert og undervist av den berømte arkitekten Arne Korsmo. Kayser, Ingmar Relling, Cato Mansrud, Birger Dahl og en rekke andre formgivere var under innflytelse av Korsmo i hans «regjeringstid» som hovedforstander på designavdelingen av SHKS. Kayser skulle også følge flere av sine kolleger til et annet miljø som har betydd mye for utviklingen av norsk design; Firmaet Rastad & Relling, som stod for mange av etterkrigstidens viktigste interiøroppdrag og som utviklet møbler for produksjon og skreddersøm til prestisjebygg. Men det er å foregripe. Kayser hadde ønsket om å starte for seg selv etter skolen i Oslo. Han reiste hjem til Bergen for å, starte egen praksis, men kom ganske raskt tilbake til Oslo, ifølge designhistorikeren Trine Lise Dysthes beskrivelse, «drevet av forelskelse – i den unge billedhuggerstudenten Astri Holmesland, som han giftet seg med i september 1947.»

Året før hadde han signert den vakre og elegante modellen Kaminostolen sammen med Adolf Reling, en av bransjens personligheter som han skulle samarbeide mer med i sin karriere. Stolen ble produsert av Arnestad Brug i Vollen i Asker.

Fredrik A. Kayser kom i 1952 igjen inn i et av de toneangivende designmiljøene i Norge på den tiden; nettopp firmaet Rastad & Relling Tegnekontor. Kontoret stod bak en hel rekke møbelmodeller, som er signert bedriften og tegnet av det som etter hvert skulle bli kjernen i norsk design i perioden fra 50-tallet og fremover til 1970 (da bedriften ble splittet i møbelforretningen i Klingenbeggaten i Oslo og tegnekontoret, som eksisterer fremdeles – nå som arkitektkontor). Fredrik A. Kayser var ansatt hos Rastad og Relling i perioden fra 1952 til 1956. Det var i denne perioden han tegnet modellen Krysset, som i dag er relansert og utgjør noe av stammen i det nystartede møbelmerket Eikund AS. Stolen er særpreget av krysset som dannes av for og bakbein i kombinasjon med sete og rygg. De håndverksinteresserte har særlig glede av den sobre konstruksjonen fremhevet av synlige trepluggene i beinas sammenføying. Sittestillingen er tilbakelent og stolen er lav og bryter med konvensjonene om en stol som skal ha fire ben som bærer setet. Stolen er ikke ulik Ingmar Rellings Nordic i uttrykket, men der Nordic er sammenleggbar og praktisk er Krysset vakker, elegant og oser av håndverkskvalitet.

Krysset ble utstilt første gang internasjonalt under utstillingen H-55 i Helsingborg i 1955. Tiden var preget av gjentatte utstillinger, eksportfremstøt og visninger i inn og utland. Kayser var aktiv i flere av disse og fikk derved vist flere av sine modeller i den sammenheng og fikk gitt verdifulle bidrag til det som i dag antakelig ville blitt kalt «eksponeringsdesign» – som arkitekt for utstillinger og stands for visning av norske møbler i inn og utland.

Kayser sluttet hos Rastad & Relling i 1956. Han fikk forespørsler fra flere møbelprodusenter, blant annet Viken Møbelfabrikk, som hadde produsert hans spisestue fra ungdommen. Han tegnet nå skjenken Hertug, utført i teak eller palisander for dem.

Vatne Lenestolfabrikk

Allerede i 1957 begynte Fredrik Kayser som designer for Vatne Lenestolfabrikk. Der formga han mange møbelklassikere i tiåret før han døde i 1968.

Armlenestolen 711 ble tildelt førstepremie i Bransjerådet for Møbel- og Innredningsindustriens stolkonkurranse (1960). 711 ble relansert av L.K. Hjelle i VVVVV og fremstod både den gang og nå som en typisk representant for den tidens skandinaviske stoler, preget av ypperlig sittekomfort, enkel og lett konstruksjon og høy håndverksmessig kvalitet. Kaysers stol er slank og beskjeden i formatet og tar liten optisk plass, men tåler å ses på – den tåler «øyets slitasje», som er blitt betegnelsen for design som kan flyttes fra sin egen tid over i en annen generasjons designlandskap.

Flere av Kaysers arbeider for Vatne bidro til å befeste fabrikken som en av bransjens absolutte forsvarere av høy kvalitet og håndverksmessige skikkelighet. Vatne har, forfinede former og eksklusiv materialbruk. Blant de mest kjente hører lenestol- og sofaserien 965.

I en stolkonkurranse i 1965 ble Kayser tildelt tredjepremie for den laminerte stolen 809. De siste årene tegnet han flere laminerte stoler, men det var for de eksklusive møblene i den danskinspirerte møbeltradisjonen som Kayser er mest kjent for.