Sigurd Ressell
En ikke helt uvanlig situasjon. Dansk design har fortsatt en høyere stjerne enn den norske. Som vi kan se annetsteds i bladet er det antakelig en situasjon som er i endring. Falconstolen til Vatne og Resell var uansett blant de mest eksporterte norske møbelprodukter i sin samtid.
Sigurd Resell er sentral i det gode selskap av norske designere født under og litt etter første verdenskrig og klar til å ta tak i oppbyggingen av Norge etter den andre verdenskrigen. Landet hadde bruk for alt og det var god plass til formgivere av produkter av de fleste kategorier. Resell holdt seg stort sett til interiørprodukter.
Født i Meldal, sør i Trøndelag var antakelig ikke designer noe naturlig førstevalg. Veien til formgiving gikk via spesielle tegneferdigheter og snekkerutdannelse. Han fikk tipset av den lokale snekkeren som kjente hans tegneferdigheter at «det er mangel på møbeltegnere i Norge. Dette gav støtet til å søke seg til Statens Håndverk og Kunstindustriskole. Som flere andre av tidens kommende designere hadde også Sigurd Resell snekkerbakgrunn før han søkte seg til Treavdelingen på Statens håndverks- og kunstindustriskole.
Etter studiene (1947) ble han ansatt ved Rastad & Relling Tegnekontor, og ble der til 1968. Her ble han kjent for særlig formsterke møbler, blant annet Bambi-serien. Rastad og Relling var sammen med Bruksbo blant de toneangivende «tegnekontorene» i etterkrigstiden. Firmaet holdt lenge til i Klingenberggaten i Oslo der de også hadde utsalg – en forretning folk reiste langt for å besøke. Bedriften fikk en rekke prestisjetunge oppdrag, blant annet renovering og utvidelse av Stortinget, som Resell var sterkt engasjert i. Edelt treverk, stål og skinn var tidens materialer og Resell tegnet møbler i alle. Hans mest kjente stol Falcon finnes i utførelser i både stål og laminert tre. En annen av hans modeller som har overlevd sin samtid, Irafas (tegnet sammen med Cato Mansrud), er blitt populær i vintagebutikkene. Stolen er utført i stål og skinn, er enkel og komfortabel, og en stol ta med ut. Den var særlig egnet for ujevnt underlag med sin fleksible konstruksjon som gjør at alle fire bena står godt om det så var til dels kraftige bulker i underlaget. Irafas (safari baklengs) ble forsøkt relansert tidlig på 2000-tallet av bedriften FurnArt, men bedriften gikk dessverre inn og stolen blir ikke lengre produsert.
Resell fikk i 1959 Københavns Sned-kerlaugs pris for armstolen SR59. Stolen er en typisk representant for skandinavisk og norsk design og sobre håndverk, myke linjeføring og beskjedne dimensjoner. Stolen ble først produsert av en dansk produsent, men er nå i produksjon i Japan – hos bedriften Kitani, nå som SR-01. Bedriften har også en nyere Resell-stol i kolleksjonen. (illustrasjon https://www.kitani-g.co.jp/theme459.html )
Etter at Fredrik Kayser døde i 1968, overtok Sigurd Resell som sjefsdesigner ved Vatne Lenestolfabrikk. Bedriften hadde fra 1950-tallet fått ry som en sentral kvalitetsprodusent og viktig representant for utviklingen av norsk design.
Da Bransjerådet i 1970 inviterte til møbelkonkurransen «Et møbelstykke» leverte Sigurd Resell inn forslaget Blankvals. Han mottok andrepremie for sitt forslag – og stolen ble siden hetende Falcon og produsert av Vatne Lenestol-fabrikk. I Falcons karakteristiske konstruksjon henger sete og rygg i fire kroker i et fleksibelt rammeverk. Konstruksjonen og de fleksible materialene, først stål, deretter laminert bøkl, gjør stolen gyngende og sviktende og gir en komfortabel opplevelse for den som sitter. Falconm er først og fremst en svært original og særegen form. Formen var original da den kom og den fremstår særegen fortsatt. Den ble forsøkt kopiert, blant annet av en dansk produsent etter at den kom i 1971, men Vatne vant rettsaken og kopiene forsvant. Modellen ble en tid også produsert på lisens i Italia – av prestisjebedriften Poltrona Frau.
I forbindelse med en av sine åremålsdager ble Resell spurt av Aftenpostens medarbeider, Trine Lise Dysthe – ikke helt ukjent på den norske designscenen, om han tenkte på forbrukeren når han tegnet sine modeller. Hans svar kan provosere, det kan muligens være tidstypisk og det er definitivt et diskusjonstema; «Nei, det gjør jeg ikke. Jeg tenker på den ideen som inspirerte meg. De beste produktene er nemlig dem man har fått arbeide med utfra seg selv, og uten tanke på at det skal selge eller ikke. Det er blitt et vondt press dette å lage ting som skal slå an – at man for enhver pris skal tilfredsstille et marked man ikke kjenner.»
